Skiklubben Skimt ble stiftet vinteren 1915. Dette skal ha vært en snørik og gunstig vinter for skisport noe som nok var en medvirkende årsak til at klubben ble stiftet. Dessuten ble bakken som etter hvert skulle bli til hoppbakken Møllebakken, funnet denne vinteren.

Den første konkurransen
Søndag 14.februar 1915 ble de første konkurransene i hopp og langrenn arrangert. Noen ildsjeler hadde jobbet hardt for å få Møllebakken i stand til dette første rennet. Klubben hadde også sørget for å få autoriserte hoppdommere fra Kristiania og publikumsoppslutningen var stor. Rundt 300 hadde møtt fram for å bivåne de dristige hopperne.

Lengst av alle hoppet Jorulf Bjørnstad fra Ski. Han landet på 26 m i 1.omgang og på hele 30 m i 2.omgang, men dessverre falt han og fikk dermed ikke noen topplassering.

Det blei hoppet i to klasser. Best i klasse 1 var K. Stallerud. Han fikk også Damenes pokal for det stiligste svevet. I klasse 2 vant Kaare Bratt.

Etterpå var det langrenn. Løypa var på 12-13 km og gikk fra hoppbakken til Nordby og tilbake over Hebekk til Kontra skole. Bestemann var Halv. Weydahl som brukte i overkant av en time. Weydahl ble for øvrig nr. 2 i hopprennet og fikk også lensmann Kolbjørnsens premie for beste kroppsføring. Bildet viser hopprenn i Møllebakken, ukjent år. Klubben fikk leie den nederste delen av bakken for 15 kr i året. Den øverste delen eide S. Eriksen. Han lot Skimt bruke den vederlagsfritt. Som takk, ble Eriksen  utnevnt til æresmedlem. 
Foto fra Skimts arkiv.

Siden det ikke fantes høvelige forsamlingslokaler i Ski, fant premieutdelingen sted hjemme hos kjøpmann H.P. Bjørnstad. I følge referenten fikk medlemmene servert en ”splendid aftens.” Vertinnen blir særlig høyt verdsatt i det samme referatet: ”Fru kjøbm. Bjørnstad maa tilskrives den væsentligste ære for den glimrende maate hvorpaa denne enestaaende aften blev feiret.”

Klubben får navn
Den første tiden var skiklubben navnløs noe klubbens styre ble sterkt kritisert for i flere leserbrev i Øieren (forløperen til Østlandets Blad). Det ble blant annet stilt spørsmål ved hvor lenge styret i en forening som ikke hadde verken lover eller navn, kunne sitte. Ikke helt uten sarkasme foreslo brevskriveren at klubben kunne kalles ”Resolut.” Dette mente han at i det minste burde betegne den ånd som skulle herske i en skiforening og dens styre.

Nå ble imidlertid ikke navnet Resolut, men Skimt. Navneforslaget kom fra klubbens første formann, Thorleif Hemsen, og ble vedtatt på generalforsamlingen 30.oktober 1915. I protokollen kan en for øvrig lese at oppslutningen om møtet var laber. Foruten styret var det bare et par medlemmer til stede. Bildet viser hoppdommerne er på plass, 1936. Bildet er tatt i forkant av Skimts vårhopprenn, palmesøndag 1936. Til venstre ser vi Gunnar Gundersen og Thorleif Hemsen (med flagg). Rolf Skonnord står i bakgrunnen med hoppski. De to lengst til høyre er Karl Pedersen ”Calle P.” (med veske) og Jacob Kleveland. De øvrige er ikke identifiserte. Fotograf: ukjent. 

Snørike vintre
De kommende vintrene var snørike og gunstige for skiinteresserte. Skimt arrangerte flere hopprenn og langrenn og arrangerte dessuten festlige sammenkomster for sine medlemmer – også utenfor skisesongen.

Skimt meldte seg tidlig inn i Norges skiforbund og alle rede i 1917 var klubben arrangør av et kretsrenn. Det ble konkurrert både i langrenn og hopp. Langrennet startet ved Ski stasjon. Løypa var på 14 km og gikk til Bekkevar og tilbake over Nærevannet. Hopprennet i Møllebakken samlet ca.400 tilskuere. Det lengste stående hoppet på 30 m hadde Karl Weydahl som vant kombinertkonkurransen.

Møllebakken
Utbedringer av Møllebakken var et tilbakevendende tema de første årene. Det var forholdsvis dårlig plass på sletta nedenfor bakken. Hopperne hadde dermed vansker med å få til en skikkelig sving da de skulle bremse opp. Det var derfor nødvendig å få felt flere trær. Overgangen mellom underrennet og sletta var dessuten for brå. Dette medførte at flere hoppere hadde problemer med å holde seg oppreist i overgangen. Dessuten ble det drøftet om det var behov for et stillas for å øke farten i overrennet.

Møllebakken ble forbedret i 1924-25. Det ble sprengt bort en del ujevnheter og sletten ble flatet ut. Store mengder torv ble hentet fra Hebekkmåsan for å jevne ut underrennet. Det ble dessuten bygd stillas, tribuner, dommertribune og trapper. Bakken ble inspisert av viseformannen i Skiforbundet, Chr. Aug. Fjeld. Han var svært fornøyd med det han så.

Landsrenn
Arbeidet med bakken bar frukter og klubben ble belønnet med å få holde landsrenn flere ganger utover på 1920-tallet (1925, 1926, 1927, 1929). Samtlige renn ble vellykkede, men snøforholdene skapte vansker enkelte ganger. I 1925 måtte langrennet avlyses pga snømangel og i 1929 stod hele arrangementet i fare fordi snøen var i ferd med å smelte bort. Langrennet ble flyttet fra området ved stasjonen og lagt til traktene ved Grøstad – Askerud og inn mot Gaupestein. Hoppbakken var også i ferd med å bli snøfri, men etter at det ble fylt på 500 lass med snø kunne også rennet der arrangeres. I 1929 fikk for øvrig Skimt for første gang ansvaret for å dele ut kongepokal. Pokalen ble vunnet av Peder Belgum, B.U.L.

Klubben arrangerte også flere landsrenn utover på 1930-tallet, men snømangel satte stopper for renna i 1930 og 1932. Selv om snøen glimret med sitt fravær, var det imidlertid is og klubben arrangerte skøyteløp i stedet. I 1933 var det også lite snø. Det var derfor bare mulig å arrangere hopprenn.

Prinsesser
Skimt slet stadig med å få budsjettet til å gå i balanse. For å prøve å rette på en skranten klubbøkonomi, tenkte styret i nye baner. I 1936 ble Folloprinsessen kåret for første gang. Dette var en slags lokal missekåring med dertil hørende festivitas. Kåringen ble holdt i Birkelunden på sommerstid. Rannveig Braathe fra Ås ble utnevnt til prinsesse.

Om prinsessen skrev Østlandets Blad (6/7-1936): ”Prinsessen er født 16.august 1917 og er altså blottende ung, bare 19 år. Prinsessen var i en vakker hvit silkekjole med hvit cape, foret med rød silke. På hodet et smykke med kongelig diadem, i favnen en stor bukett med roser og i tillegg fikk hun også et bredt sølvarmbånd med initialer til tegn på sin kongelige verdighet.” Festen holdt på til langt på natt og brakte et pent overskudd i klubbkassen og ble gjentatt i 1937 og 1938. Den siste gangen oppstod imidlertid en del vansker med avviklingen av arrangementet og klubben la derfor videre prinsesse kåringer på is. Bildet viser Folloprinsessen med terner, 1936. Bakerst sitter prinsessen, Rannveig Braathe. De fire ternene er Gerd Haug, Gerd Linnestad, Mary Heie og Gudrun ”Lilleba” Jakobsen. Vi vet ikke hvem som er hvem av disse. Fotograf: Thorstein Nielsen.

Utøvere
Skimt hadde flere dyktige utøvere som gjorde seg bemerket både lokalt og nasjonalt i tida før krigen. Brynjulf Skotner vant flere distriktsrenn og hadde også gode plasseringer i flere landsrenn. I 1926 tok han 1.premie i kombinert klasse B i Holmenkollen. Andre løpere som gjorde det godt i denne perioden var Eugen Krogstad, Reidar Lybæk, Rolf Lybæk, Johan Skårer og Karl Weydahl. Like før krigen markerte også Trygve Gundersen seg kraftig med et stort antall bakkerekorder og gode plasseringer. I 1938 satte han bakkerekord i Holmenkollen med et hopp på 54,5 meter.

Krig og etterkrigstid
Krigen satte sine spor også hos Skimt. De nye makthaverne i landet overtok styringen med klubben og alle eiendeler, arkiver og penger ble beslaglagt. I 1941 ble det besluttet at klubben skulle slås sammen med Ski IL.

Etter krigen gikk Skimt ut av Ski IL igjen, men hadde store vansker den første tiden. Klubbkassa var tom og bankkontoen inneholdt kun et mindre beløp. Det viste seg at noen hadde så godt som tømt kontoen like før freden. Kommunen trådte da støttende inn og bevilget 1000 kr til klubben.

Hjelpa fra kommunen kom godt med og Skimt kom seg forholdsvis fort på beina igjen. Møllebakken ble satt i stand og etter hvert ble også flere anlegg bygd. I løpet av 1946-47 ble det også opparbeidet ei slalomløype i Roåsskogen.

Flere av Skimts sentrale utøverne i åra før krigen, var også langt framme utover på slutten av 1940-tallet. Trygve Gundersen, Trygve Stenerud, Finn Hemsen og Erling Aavik gjorde det alle sterkt i denne perioden. På 1950- og 60-tallet var Lars Holmen en sentral utøver. Han deltok både i Holmenkollen og i NM (i kombinert) ti år på rad. En tiende plass i NM var beste resultat.

Den første norgesmesteren
Det skulle imidlertid gå nesten femti år fra oppstarten før Skimt fikk sin første norgesmester. Det skjedde i 1963. Da vant Markus Svendsen NM-gull i kombinert og fikk også kongepokalen for sine prestasjoner. Samme år ble han, som sjette nordmann, tildelt Lahti-pokalen. Svendsen gjentok NM suksessen i 1968. Han deltok også i OL i Grenoble samme år.

Et tilbud uten ski
Fram til begynnelsen av 1960-tallet hadde Skimt hovedfokus på skisport, men i 1964 utvidet klubben repertoaret og opprettet ei orienteringsgruppe. Klubben fikk dermed flere bein å stå på og utøverne fikk også et tilbud utenom vintersesongen.

I 1996 inngikk Skimt og Kolbotn IL et samarbeid der de dannet et felles orienteringslag. Et av de mest suksessrike prosjektene som klubbene samarbeider om er turorienteringsopplegget, Skautraver’n. Dette er en fin måte for hele familien til å komme seg ut i skog og mark.

100 år
I hele 100 år har Skimt bidratt til å gi folk gode friluftsopplevelser. At 100-årsjubileet faller sammen med markeringen av friluftslivets år er derfor bare rett og rimelig. Vi gratulerer!